Vertigo er en amerikansk Alfred Hitchcock-film fra 1958 i sjangeren film noir / psykologisk triller. Filmen er basert på novellen «D’entre les morts» («From Among the Dead») av Boileau-Narcejac i 1954. Manuset ble skrevet av Alec Coppel og Samuel A. Taylor. På rollelisten finner vi navn som James Stewart og Kim Novak, som spiller hovedrollene som henholdsvis detektiv og kvinne i fare. Filmen ble spilt inn i San Francisco og i Paramount Studios i Hollywood. Dette ble historiens første film til å ta i bruk Dolly Zoom for å kreere et perspektiv av desorientering. Systemet fikk senere tilnavnet Vertigo-effekten.

Delte meninger

Filmen fikk blandet mottakelse blant publikum og kritikere ved lansering i 1958, men anses i dag for å være en av Hitchcocks beste verk. I 1996 undergikk filmen en omfattende restaurering for å lage en 70 mm film og DTS-lydspor. British Film Institute´s Sight & Sound kåret i 2012 Vertigo som den beste filmen som noensinne er laget, og erstattet derved Citizen Kane (1941) som i alle år innehadde den ærverdige tittelen. Det amerikanske filminstituttet har gjentatte ganger hatt Vertigo på listen, og i 2007 lå filmen på en niendeplass over de beste amerikanske filmene som noensinne er laget.

Handling

James Stewart spiller detektiven John «Scottie» Ferguson. Detektiven jakter på en skurk oppå et tak, og når hans høydeskrekk fører til at en politimann dør, velger detektiven å pensjonere seg. Scottie prøver å overvinne høydeskrekken, mens hans venninne og eks-kjæreste Midge Wood mener at et annet følelsesmessig sjokk kan være løsningen. En gammel venn, Gavin Elster, ber Scottie om å spionere på hans kone, da hun skal være i fare. Scottie godtar oppdraget. Etter flere ærender, blant annet med blomsternedlegging på graven til en kvinne ved navn Carlotta Valdes, går hun går inn på McKittrick Hotel, men det viser seg at hun ikke befinner seg der allikevel.

Carlotta og Madeleine

En historiker forteller at Carlotta Valdes begikk selvmord etter å ha blitt gravid med sin elsker. Elskeren beholdt barnet. Gavin mener at Carlotta (som han frykter har besatt Madeleine) er Madeleines oldemor uten at Madeleine selv vet dette. Scottie følger etter Madeleine til Fort Point og redder henne idet hun hopper utfor. Påfølgende dag møtes Scottie og Madeleine, og søte toner oppstår. Madeleine forteller om et mareritt hun har hatt, hvilket Scottie knytter til Carlottas barndomshjem. Han kjører henne dit, og de erklærer sin kjærlighet for hverandre. Her utspinner deg seg nok en dramatisk scene, denne gangen oppe i byens kirketårn, med Madeleines selvmord som resultat.

Mordkomplott

Scottie bryter sammen og blir klinisk deprimert, og havner på sanatorium. Etter utskrivelse besøker Scottie stedene Madeleine besøkte, og forestiller seg å se henne der. En dag ser han en kvinne som minner om henne, og følger etter henne. Hun presenterer seg som Judy Barton fra Kansas. I et flashback husker Scottie at Judy var personen han kjente som Madeleine Elster. Hun utga seg for Gavins kone som del av et mordkomplott. Judy gir Scottie en skriftlig bekjennelse: Gavin hadde erstattet hans kones døde legeme i et tilsynelatende dødshopp far kirketårnet. Judy river i stykker brevet, for hun elsker Scottie.

Ringen sluttes

De inngår et romantisk forhold, og Scottie er besatt av henne. Han legger merke til at hun bærer et smykke foreviget på et maleri av Carlotta, og innser sannheten om at Judy var Elsters elskerinne før hun ble avvist slik Carlotta ble. Ved Carlottas barndomshjem forteller Scottie at han nå forstår at Judy og Carlotta er samme person, og etter å ha blitt presset opp i kirketårnet innrømmer Judy at Gavin betalte henne for å spille en besatt Madeleine; Gavin manipulerte selvmordshoppet ved å slenge konas døde kropp utfor. I en kjærlighetens omfavnelse skvetter Judy av en skygge og faller i døden utfor tårnet. Og klokkene ringer…