Manus og regi av denne filmen var det de berømte Coen-brødrene som stod for, og den ble deres store kommersielle gjennombrudd. Fargo er en mørk historie fortalt med en stor dose humor, noe som har blitt Coen-brødrenes varemerke, og som er en sjanger de mestrer særdeles godt. Filmen ble nærmest en umiddelbar suksess da den kom på kino i 1996. Anmelderne trillet femmere og seksere på løpende bånd, og nesten hele Norge gikk flirende rundt og sa «uff da» med tilgjort amerikansk aksent, ettersom handlingen foregår i Minnesota som hadde en stor andel norske emigranter som har satt sitt språklige preg på staten.

Dette er en sann historie…

Den absurde krimhistorien introduseres med en etter hvert ganske ikonisk beskrivelse: «Dette er en sann historie. Hendelsen som skildres fant sted i Minnesota i 1987. Etter anmodning fra de levende har navnene blitt endret. Av respekt for de døde har resten blitt fortalt akkurat som det hendte». Dette er selvsagt bare oppspinn, et stikk til alle filmene som ble laget basert på mer eller mindre sanne historier etter at dette ble en trend. Historien kretser rundt Jerry, en desperat mann med store pengeproblemer, hvis rike svigerforeldre dessverre ikke ønsker å hjelpe. Han kommer derfor opp med en risikabel plan for å skaffe pengene.

En vanntett plan?

Ved å arrangere en kidnapping av sin egen kone og dermed kreve løsepenger skal Jerry tvinge midlene ut av svigerfamilien. Men hverken Jerry eller hans innleide medsammensvorne kan sies å være kriminelle mesterhjerner, snarere tvert imot. Planen går selvsagt fryktelig galt. Derfra og utover tar det ikke lang tid før situasjonen spinner fullstendig ut av kontroll, det blir mer og mer absurd, og mer og mer blodig. Som seer er det ofte vanskelig å vite om du skal le, grøsse eller kanskje begge deler samtidig. Dette er også noe av filmens styrke, du er aldri helt sikker på hvordan det vil ende for de involverte.

Francis McDormand gjør en av sine beste rolletolkninger

Alle krimhistorier med respekt for seg selv har også en smart detektiv som er utrettelig i sin jakt på gjerningsmennene. Fargo leverer en av de beste tolkningene av denne rollen noensinne. Talentfulle Francis McDormand har blitt belønnet med flere priser, inkludert en Oscar, for sin rolle som den høygravide vaggende konstabelen Marge Gunderson. Marge er god i jobben sin, hun følger sine instinkter, og er ikke så lett å slippe unna som man kanskje skulle tro ut fra førsteinntrykket. Hun bruker det til sin fordel at hun blir undervurdert, noe Jerry snart nok får erfare. Det er nesten umulig å ikke like, og heie på, denne kvinnen!

Det bleke kalde landskapet setter stemningen

Minnesotas kalde bleke landskap spiller også en viktig rolle for å sette stemningen. Filmfotograf Roger Deakins gjør en strålende jobb. Kjølige, men vakre, bilder av mennesker som strever i snøen er en gjenganger, akkompagnert av Patrick Doyles like vakre musikk. Ethan Coen har selv uttalt at de prøvde å gjenskape et abstrakt landskap fra sin barndom, en forblåst tundra, noe som er eksotisk og veldig amerikansk på samme tid. Talentfulle skuespillere som Steve Buscemi, Francis McDormand, William H. Macy og Peter Stormare er også en viktig grunn til at helheten blir så innmari bra, og at filmen har sanket inn så mange priser som den har.

Fargo har også blitt en populær TV-serie

Filmens popularitet førte til en like populær spinn-off-serie. Det har foreløpig blitt tre sesonger, og alle introduserer med den kjente åpningslinjen: «Dette er en sann historie…». Hver sesong er en selvstendig historie med nye hovedpersoner, men plottet er likevel gjenkjennelig for alle som har sett den opprinnelige filmen. Litt hjelpeløse karakterer havner enten med vilje eller mer tilfeldig på feil side av loven, og så baller det på seg med blodige og hysteriske situasjoner. Serien har vunnet flere Golden Globe-statuetter, og nivået på regi og skuespillere har holdt seg gjennomgående godt, så det er bare å glede seg til neste sesong som er ventet i 2020.