Dial M for Murder, eller Ring Politiet!, som den ble hetende på norsk, er noe så spesielt som en 3D-film fra 1954, selv om den riktignok raskt ble konvertert til 2D. Filmen er regissert av spenningens mester, Alfred Hitchcock, og selv om han var heller lunken til prosjektet har den endt opp som en av hans best likte filmer. Ray Milland, Grace Kelly, Robert Cummings og John Williams har hovedrollene. Filmen er en klassiker innen krimsjangeren, og handlingen er nærmest genial i all sin enkelhet. Fordi manuset er basert på et teaterstykke, foregår nesten all handlingen innendørs i leiligheten til ekteparet Tony (Milland) og Margot Wendice (Kelly).

Hitchcock gjør det han kan best

I 1953 var Hitchcock på jakt etter et nytt prosjekt. Han hadde akkurat vert engasjert i et filmprosjekt som strandet, og han hadde nok derfor et behov for å gå tilbake til det han kunne best, nemlig thrillere med morderiske innslag. Han kom over Dial M for Murder, et populært teaterstykke som også ble vist på britisk TV, og valgte å skrive et manus som lå svært tett opptil dette. Selv om han ikke var så kunstnerisk engasjert som med enkelte andre av sine filmer, hindret ikke dette at resultatet ble en av hans mest kjente og mest sette filmer.

En kortvarig 3D-trend

Warner Bros eide filmrettighetene til stykket, og gav Hitchcock jobben. På denne tiden var filmprodusentene for alvor begynt å merke konkurransen fra fjernsynet, og de var derfor opptatt av måter å fornye seg på for å holde på et flyktig publikum. Warner Bros tenkte at 3D kombinert med Hitchcocks berømmelse måtte bli en suksess. Men 3D hadde gått av moten igjen allerede innen filmen hadde premiere, så den ble derfor stort sett vist i 2D allerede fra begynnelsen av. Men filmens interessante og uvanlige kameravinkler kommer fra de store 3D-kameraene de måtte benytte et hull i gulvet for å filme med.

En fengende historie er alt som skal til

Det viste seg at filmstudioet ikke trenge å bruke slike triks for å trekke til seg publikum. En fengende historie fortalt på en god måte vil alltid overgå teknologiske krumspring. Historien om det dysfunksjonelle ekteskapet mellom Tony og Margot, som ender blodig etter at Margot har innledet en affære, har fortsatt å begeistre alle som setter pris på en god krimhistorie helt fram til i dag. Den psykologiske spenningen er til å ta og føle på gjennom hele filmen, og det amerikanske filminstituttet har kåret den til den 48. beste spenningsfilmen fra USA ut av alle som er laget.

Symbolsk fargebruk

Er det noe Hitchcock virkelig mestrer, så er det å skape en dirrende psykologisk spenning gjennom bruk av subtile hint. Som alle hans filmer er Dial M for Murder full av gjennomtenkte detaljer. Et eksempel er Grace Kellys garderobe, hvis farger blir mørkere og mørkere for å illustrere de psykologiske endringene hun går gjennom etter hvert som dramaet utspiller seg. Hitchcock ville for øvrig også at hun skulle ha på seg en rød morgenkåpe i velur for den filmatiske effektens skyld i filmens mest dramatiske scene, men Kelly overtalte han til å la det være ettersom det ville være usannsynlig at karakteren faktisk brukte en slik.

Originalen eller en nyinnspilling, hva velger du?

Som med de fleste populære filmer som er noen år gamle, har også Dial M for Murder fått sine nyinnspillinger. Hele fire filmer mer eller mindre inspirert av originalen har det blitt. Den første kom allerede i 1958, og hadde med noen av de opprinnelige skuespillerne som gjentok rollene. Den siste i rekken kom i 1998. Michael Douglas og Gwyneth Paltrow spilte hovedrollene i A Perfect Murder, hvor en mann igjen mistenker at kona er utro, og dermed legger planer om å drepe henne. Tittel og omgivelser har endret seg, men plottet er nesten likt. Men, mange vil nok fremdeles foretrekke originalen, den har stått seg svært godt.